Ukategorisert
Historien du nå skal høre er neste for god til å være sann.
Men den er ekte. Og det handler om pappa ♥

Grunnen til at jeg velger å fortelle denne historien igjen og igjen er fordi den er et synlig bevis for at oljene virker.
Om man har ubehag i magen eller er skikkelig tung i hodet, så kan man jo alltid finne andre årsaker til at man ble bedre.
Som f.eks et glass vann eller en frisk gåtur. Og selvfølgelig kan det hende at det var akkurat dette som skulle til. Det vet man jo aldri.

Men at en føflekk bare forsvinner …
Det skjer ikke!
Eller?

Historien starter sommeren 2017. Det er månedskifte juni/juli og pappa har en føflekk på kinnet som har vokst seg stor. Føflekken har vært der lenge. Og den har bare blitt større og større. Den er ujevn i overflatestrukturen og -fargen. Jeg husker jeg var engstelig for om dette kunne være noe mer, og værre, enn en føflekk.

Pappa dro til legen. Han skulle på en vanlig oppfølgingskontroll og tok samtidig en prat med legen om denne føflekken. Legen mente at føflekken ikke var noe farlig og at den kunne skjæres vekk. Men – fastlegen ville ikke fjerne den. Han ville videresende pappa til en hudlege som kunne sørge for et mindre arr. Siden føflekken satt midt i ansiktet – på kinnet, så var jo dette en god tanke. Ettersom legetimen var på sommeren, ville fastlegen vente med henvisning til neste gang de skulle sees. I desember. 5 måneder senere.

Da var det jo bare å vente da! Takknemlig for at føflekken ikke var farlig.

Jeg hadde brukt oljene i et drøyt år på dette tidspunktet. På denne tiden hadde jeg fått mange gode erfaringer og opplevelser. Ikke bare selv, men jeg hadde sett det på flere rundt meg. Jeg var ivrig etter å la pappa prøve. Jeg ville sette oljene på en skikkelig prøve. En prøve som i utgangspunktet virket helt umulig.

Så jeg spurte pappa. «Hvis du får en olje gratis av meg, pappa – vil du smøre den på føflekken og se hva som skjer?». Pappa tenkte seg om et bittelite øybelikk, før han sa ja. Jeg jublet innvendig. Samtidig som jeg ble ble litt engstelig for at oljene ikke skulle leve opp til forventningene mine.

Oljen jeg ga pappa var Immortelle, som nå heter Salubelle. En blandingsolje på en rollon-flaske. Salubelle inneholder oljene Frankincense/Virak, Hawaiian Sandalwood, Lavendel, Helichrysum og Rose. Mange av doTerra sine oljer på rollon-flasker er fortynnet med baseolje, men det er ikke denne. Salubelle er rene oljer. 

Så sto pappa der da. Med føflekk på kinnet og oljeflasken i hånden. Med instruksjoner om å smøre hver morgen og kveld. Direkte på føflekken. Og han smurte. Den ene dagen etter den andre gikk. Han var flink til å smøre.

Jeg husker at pappa tok kontakt to ganger i denne perioden. Dvs vi pratet jo masse sammen altså, men dette var spesifikt om føflekken og oljen. Han ringe meg og sa at nå føltes føflekken sår. Jeg ba han slutte. Ta en pause på én uke. Så kunne han prøve å smøre igjen. Føltes det ok kunne han fortsette. Var det fortsatt ubehagelig, så måtte han ta en lengre pause. Slike sårheter er kroppen som prøver å si noe. Og det skal man ta på alvor! Vi kunne ha fortynnet oljen, men vi valgte å ha den ren. Én uke uten oljer gikk og pappa satte igang igjen. Det betyr at i perioden juni/juli til begynnelsen av desember, så smurte han føflekken to ganger om dagen, med unntak av to pauser på én uke hver.

Så kom dagen da han skulle til legen. Vi hadde jo alle sett hva som skjedde med føflekken hans. Men det er jo litt ekstra gøy å få vise det frem til legen da! Iallefall når føflekken var borte. Oh yes! Du leste riktig! Føflekken var BORTE!

I denne perioden med Salubelle, så smuldret føflekken bort. Sakte men sikkert. Små biter falt av. Fra ytterkanten av føflekken. Til slutt var den borte. Den dagen pappa var hos legen var det en liten svak skygge etter føflekken. Men du måtte tett på for å se den. Pappa var overveldet og veldig takknemlig for å slippe et inngrep i ansiktet og kanskje et arr. Legen var overrasket og nesten litt målløs. Og jeg – jeg var hoppende glad og supertakknemlig for å se hva oljene kan gjøre. Takknemlig for å kunne hjelpe pappa på en skånsom og effektiv måte. Og ikke minst – takknemlig for å ha et verktøy som er så effektivt. Helt naturlig!

Idag, 1, 5 år etter, er føflekken fortsatt borte. Den har ikke vist seg siden. Det har ikke vært noe kløe eller irritasjon. Huden har blitt helt fin. Ikke noe arr eller flekker. Og vet du hva? Pappa sin ansiktshud er finere enn noen gang ♥
0